Kategorier
Amerika
Bokanmeldelser
Fremtiden
Globaliseringen
Ideologi
Kultur
Kunnskap
Meldinger
Meningsmålinger
Miljøvern
Næringsliv
Partier
Politikerhets
Regjeringen
Rusmidler
Sosialpornografi
Valgservice
Ytringsfrihet
Redaksjonelt
Redaksjonell linje
Tips oss om saker
Annonsepriser
Ris og ros
Denne avisen utgis av logo.jpg @ bentmosfjell.no
@ politiskteori.no
@ public-choice.no
@ idehistorie.no
@ institutt.no
@ individualisme.no
@ libertarianisme.no
@ anarkisme.no
@ partier.no
@ ondskap.no
@ kongelige.no
Norske aviser
- Aftenposten
- Nettavisen
- Morgenbladet
- Dagsavisen
- Dagens Næringsliv
- Klassekampen
- Liberaleren
- Verdens Gang
- Dagbladet
- Vårt Land
- Nationen
- Ny Tid
- Folkets Framtid
- Liberal.no
- Fremskritt
- Friheten
- Indymedia
Utenlandske aviser
Svenske
- Svenska Dagbladet
- Aftonbladet
- Dagens Nyheter
- Expressen
- smedjan.com
Danske
- Politiken
- Berlingske Tidende
- Jyllands-Posten
- Liberator
Amerikanske
- The Washington Post
- The New York Times
Britiske
- The Times - The Guardian - Financial Times
Tyske
- Die Welt
Franske
- LeMonde
Nederlandske
- De Volkskrant
- De Stem
- Trouw
- Rotterdams Dagblad
Russiske
- The Moscow Times
- Pravda
Tilbake til forsiden
Ytringsfrihet
En positiv avgjørelse
I dag mistet P4 sin konsesjon for å drive riksdekkende radiosendinger de neste ti årene. Avgjørelsen er svært positiv fordi den avdekker den politiske kjernen i tildeling av slike konsesjoner.

Det vi nå kan oppleve er at en stor aktør innen media må nedlegges som en følge av et politisk vedtak. Dette synliggjør det som politisk bevisste mennesker har vært klar over lenge: At konsesjonstildelingen i realiteten er politisk sensur av media og en skamplett på ytringsfriheten.

Regjeringen sitter rett og slett og bestemmer hvem som skal leve og dø i medieverdenen. Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland begrunner beslutningen om å tildele konsesjonen til Kanal4 var at de hadde den mest forpliktende og detaljerte søknaden. Eller sagt på en annen måte: Den hun og regjeringsapparatet likte best.

Det fokuseres på at P4 nå kan tape arbeidsplasser på dette, noe som det ikke er grunn til å bekymre seg over. Disse finner greit jobb, jeg antar at Kanal4 trenger ansatte. I forhold til P4 er også avgjørelsen positiv. Den betyr at det ikke gjelder noe opplegg med "en gang konsesjon, alltid konsesjon", noe som da er positivt. Dersom staten skal drive med regulering og sensur, er det i det minste ikke fullt så ille at det ikke er noen automatikk i at denne går i arv til en fast aktør. Dessuten betyr det at P4 vil bruke sine penger og ressurser på å få fjernet denne fæle konsesjonsordningen...

Det er verdt å merke seg at kulturministeren sier at det var snakk om seks gode søkere. Det spørsmålet som bør stilles er det følgende: Hvorfor kan ikke alle disse få lov til å sende landsdekkende radio?

Det finnes to svar på dette. Det ene er politisk og det andre er teknisk.

Det tekniske går i korthet ut på at det er begrenset båndbredde slik at ikke alle som vil kan sende slik de vil. Argumentet er sannsynligvis riktig, på samme måte som det er begrenset med plass til huser i Norge generelt eller Hedmark fylke spesielt. La oss derfor innføre konsesjon på bygging av hus i Hedmark! Øhhh... Det høres dumt ut, ikke sant? Nettopp, det er plass til enormt mange hus i Hedmark. Og det samme gjelder radiosendinger. Gjennom moderne teknologiske løsninger er det mulig med svært mange radiokanaler! Det er i tillegg fullt mulig å bruke samme virkemiddel når det gjelder radiosendinger som når det gjelder husbygging. Privat eiendomsrett. Noen eier en frekvense/hus/tomt og kan omsette denne fritt.

Husbygging reguleres jo også i dag, det er ikke lov å bygge rosa hus på 200 meter høyde midt i et boligområde, antar jeg. Likeledes kan man sensurere rosa kanaler eller politisk ukorrekte kanaler selv med en løsning uten konsesjoner. Og da er vi over på det politiske argumentet for sensur.

Politikerne ønsker å regulere og sensurere sendinger utifra en rekke politiske hensyn. Konsesjonen skal sikre et visst tilbud, noe som også gjelder TV2-konsesjonen. Media er for viktig til å overlates til markedskreftene. Her skal det sikres at alle kommer til orde i demokratiets og mangfoldets navn. Det er det samme argumentet som brukes for å forsvare pressestøtte og alle andre former for statlig forskjellsbehandling og diskriminering. Dette bidrar ikke til mangfold, tvert imot, det bidrar til å sementere maktelitens egne holdninger og tilhørende aksepterte holdninger. For å si det på en annen måte: Hvis man skal ha mangfold på den nye radiokanalen, kan det gjøres på følgende måte (jeg illustrerer det kun for politikk, det kan gjøres på ulike kulturområder også):

Det politiske fredagsprogrammet deles inn i 24 timessendinger. Følgende politiske grupperinger får en time hver: Fascister, nazister, kommunister, sosialister, marxistleninister, trotskister, grønne utopister, kommunitarister, sosialliberale, liberalister, libertarianere, objektivister, anarkosyndikalister, individulistiske anarkister, konservative, liberalkonservative, demokrater, nasjonalister, internasjonale sosialister, nasjonalsosialistene, grønne menneskevenner, grønne dyrevenner, Rawls sine venner og Stortingskameratene.

Hvem som skal så representere disse ideologiene og hvorfor skal ikke kristeligdemokratene være med? Vel, det får de politiske myndighetene vedta. Det er umulig å komme unna politisk sensur når staten deler ut konsesjonener og styrer media...

Eneste utveien er å la medieverdenen være fri fra politisk styring og da må konsesjonsordningen oppheves og eiendomsrett til radiosekvenser innføres.

Skrevet av Bent Mosfjell Fredag Desember 20, 2002 kl. 18:04
Email denne artikkel til:


Din email address:


Beskjed (frivillig):


Jeg fikk ikke se kampen!
I går banket England Danmark med 3-0 i fotball-vm. Jeg fikk ikke se kampen, sukk! Det har vært mye kritikk mot at folk flest ikke får se kampen fordi den kun vises på betal-tv. Det er grunn til å spørre om denne kritikken er korrekt.

Telenor har kjøpt rettighetene til å vise fotball-vm i Norge. For det har de betalt enklekkelig sum! De har valgt å vise fotball på Canal Digital som er en betalingskanal. For å få se live fotball fra vm så må man kjøpe en pakke til ca 700 kr.

Kritikken går på at slike begivenheter er så viktige at alle må få se dem gratis.
Pengefokuset gjør at de riksdekkende kanalene som TV2 og NRK ikke har hatt råd til å kjøpe rettighetene til vm i fotball.

Det finnes et godt argument for å vise en sendingene på riksdekkende fjernsyn, et økonomisk argument som ofte brukes som begrunnelse for at staten skal utføre en oppgave. Kollektive goder (ofte også kalt fellesgoder) har en form som gjør dem litt spesielle i økonomisk sammenheng. Disse er ikke av typen: Alt politikere/folk flest liker og vil ha statlig, men har en spesiell form.

De er ttvert imot svært viktige i diskusjoner rundt offentlig kontra privat og har
følgende to kjennetegn. De er ikke-ekskluderende og de er ikke-rivaliserende. Det første at det er umulig å hindre noen i å nyte det om andre har tilgang til det. Ren luft og forsvar er to velkjente eksempler på kollektive goder. Det er ikke mulig å hindre noen å puste inn den friske luften om andre kan det og et forsvar kan ikke begrenses til kun enkelte beboere i et borettsslag i Oslo. Med ikke-rivaliserende menes at det at en person bruker et gode ikke begrenser bruksmuligheten for andre. Forsvaret koster ikke mer om et nytt menneske blir født i Oslo eller om et menneske til puster inn luften.

Fjernsynssignaler har i utgangspunktet egenskapene til et kollektivt gode. Du kan ikke hindre noen i å ta inn NRK og det at en ser på NRK betyr ikke at andre har mindre tilgang. Kollektive-gode argumentet har historisk blitt brukt som begrunnelse for statlige tv-sendinger.

Det finnes imidlertid også svært gode markedsløsninger på problemet med kollektive goder. TV-sendinger gir to gode eksempler på slike. Det ene er å kombinere det kollektive godet med et kollektivt onde som noen er villige til å betale for å få vist til folk. Dette kalles reklame. Det andre er kodet betal-tv der sendingene er kodet slik at kun de som betaler får koden som gir klart bilde og god lyd. Det er på denne måten Canal Digital sender.

Nå har jeg imidlertid ikke sett argumentet med at tv-sendingene fra vm er et kollektivt gode brukt i noen av klagekorene. Det skyldes sannsynligvis at de aktuelle skrikebøttene ikke kjenner sentrale argumenter for og mot statlig drift, det jo tross alt snakk om sportsreportere, idrettsfolk, journalister og kommunistiske forfattere som skriker høyest.

Nei, vm er så viktig at det må alle få se gratis. Gratis? Fotballsendinger er ikke gratis, det er bare spørsmål om hvem som skal betale for dem. Nå kan det selvsagt stilles spørsmål ved om Telenors avgjørelser alltid er lite kloke, men at de tar seg betalt for kampene er da ikke urimelig.

Gjennom betal-tv er det de som faktisk ser fotball-vm som betaler for det. Er ikke det mer rettferdig enn at de av mine venner som hater fotball, skal være med å betale gjennom NRK eller staten? Det koster 100-200 kr å se en Tippeligakamp i Norge, da er det da rimelig å betale 700 kr for hele fotball-vm.

Noen vil hevde at disse sendingene er problematiske for folk i distriktene uten parabol. Vel, that´s life. Bosetter man seg øde uten moderne teknologi, så får det konsekvenser. La meg i den sammenhengen legge til at den dårlige tv-dekningen der i høy grad også er politisk styrt.

Norge har nemlig et sensurert tv-marked. Andre kanaler enn NRK og TV2 har forbud mot å sende «over eteren», hvilket gjør at TVNorge og TV3 ikke kan bli riksdekkende på samme måte. Man trenger i kongeriket Norge konsesjon for å sende ut tv, tillatelse fra myndighetene.

EU har lenge jobbet med at de viktigste sportsbegivenhetene skal vises slik at alle kan se dem. VM i fotball vil falle innenfor denne kategorien. Det betyr at to kanaler i Norge får monopol på å vise viktigste sportsbegivenheter. Når man vet hvor store potensielle seerskarer som finnes på sportssendinger, så er det svært betenkelig om man lar også disse få enerett på populære programmer.

Altnernativet til betal-tv sine sendinger fra fotball-vm er ikke nirvana der alle får se alt de har lyst til. Det er en form for sleip offentlig monopolsituasjon. For de yngre lesere på politikken. no kan det være interessant å fortelle litt om hvordan sport på tv var i tidligere tider, den gang NRK hadde monopol.

På 80-tallet var jeg nemlig sportidiot! Jeg husker hvordan man avbrøt sendingene fra VM på ski i Lahti i 1989 for å sende nyheter fra tekst-tv. Jeg husker hvordan vi som elsket engelsk fotball led da man sluttet å sende engelske tippekamper fordi en håndfull monopolister på Marienlyst heller ville ha tysk fotball. Og tror dere alternativet den gang var alle kamper fra fotball-vm?

Neida, den gang hadde NRK monopol, og de sendte bare få utvalgte kamper. Så vi gikk glipp av rekke kamper fra fotball-vm. Når man ikke har en konkurrent som er villig til å betale mye for sendingene, så er det jo ingen vits å sende mer enn man vil. Og gikk kampene på kvelden, med 800 000 som ville se dem, kunne det jo uten konsekvenser flyttes til halv to om natten fordi kjernegruppen av 5 000 seere av finsk fjernsynsteater måtte ha sitt faste tilbud.

Dagens konkurranse med betal-tv og mange kanaler gir fotball-idioter et MYE bedre tilbud enn NRK noengang klarte. Og det beste: De må betale for sendingene selv, istedenfor å lempe utgiftene over på de som ikke liker fotball. Og de som ikke vil betale noen hundrelapper for å se fotball: Vel, vi er ikke interessert nok, enkelt og greit!

Skrevet av Bent Mosfjell Søndag Juni 16, 2002 kl. 23:23
Email denne artikkel til:


Din email address:


Beskjed (frivillig):


Redaktøransvar kontra ytringsfrihet
Ytringsfriheten står sterkt blant alle som jobber som journalister. En sak mot Indymedia har skapt spørsmål rundt redaktøransvar på internett.

Indymedia Norge er en del av et internasjonalt nettverk av uavhengige medieorganisasjoner. Innspillene kommer i hovedsak fra et variert utvalg av mennesker på den politiske venstreside, stort sett alternative miljøer slik som venstreanarkister, blitzere og andre grasrotaktivister.

Problemet i denne sammenhengen er at de er blitt utsatt for en del forfølgelse grunnet at de mangler ansvarlig redaktør og at det har forekommet brudd på copyrightbestemmelser. De som vil lese mer om copyrightsaken som er initiert av en ikke ukjent Ingar Holst, kan lese mer her. Denne artikkelen handler om redaktøransvar.

Indymedia rammes av følgende lov som pålegger f.eks. internettaviser å ha en ansvarlig redaktør. Anonyme ytringer tillates ikke. Dette er svært problematisk da det i enkelte sammenhenger kan være på sin plass å kunne gjengi sitt syn uten at det fremgår hvem som er ansvarlig for dette. Spesielt i saker og regimer der menneskerettigheter krenkes er det en selvfølge at dette er nyttig. I enkelte andre sammenhenger, f.eks. i spesielt sensitive politiske spørsmål, kan det være svært hensiktsmessig å ha en helt anonym diskusjonsform slik at deltakerne kan lufte sine meninger uten at det kan føres tilbake til en person.

Det er et tankekors at sentrale politikere ønsker å gi vitner en anonymitet som ikke redaktører får. Det skal være lov å anonymt komme med utsagn som kan dømme et annet menneske til år i fengsel samtidig som det skal være forbudt å ha et anonymt debattforum.

Bestemmelsen om redaktøransvar er innført fordi myndighetene har vedtatt en rekke bestemmelser i lovverket som krenker ytringsfriheten. Uten en ansvarlig redaktør, vet de ikke hvem de skal straffeforfølge. Blant disse lovene er lover om æreskrenkelser og plikt til å ta inn rettelser. Begge deler krenker en redaktørs eller skribents rett til å forme avisen slik hun selv vil. Det er en naturlig del av ytringsfriheten å ytre meninger eller påstander som er allment anerkjent som motbydelige eller usanne.

Politikken.no har redaktør, rett og slett fordi denne avisen er et privat enkeltmannsprosjekt og at redaktøren ønsker å fremstå som ansvarlig for alt han skriver på denne avisen. Det tillates imidlertid anonyme kommentarerer og redaktøren vil være svært forsiktig med å fjerne slike. En redaktør bør imidlertid ha rett til å fjerne eller beholde innlegg som vedkommende vil. Likeledes bør man ha mulighet til å frasi seg denne retten om redaksjonen ønsker dette. Det handler om eieren av en avis sin rett til å forme denne nøyaktig slik vedkommende vil.

Indymedia ble stengt en periode p.g.a. av at hostingselskapet der avisen lå ikke lenger ville hoste deres tjenester. Et selskap har en grunnleggende rett til å la være å formidle informasjon fra andre. Dette er en helt grunnleggende del av ytringsfriheten. Ingen skal tvinges til å trykke eller selge eksempelvis porno, bibler eller bøker av Margit Sandemo. Det blir imidlertid annerledes når lovverket tvinger et hostingsselskap, eller trykkeri for den saks skyld, til å kutte ut sine tjenester fordi de blir redde for straffeforfølgelse. Dette er dessverre en vanlig metode for å få gjennomslag for sensur. Støttespillere som ikke er like dedikert for saken trues til å kutte samarbeidet gjennom risiko for straffeansvar.

Jeg håper at Indymedia ikke vil la seg presse til å innføre redaktøransvar mot sin egen frie vilje og ønsker dem lykke til med å lage en avis ut ifra sine egne meninger, på sin egen måte.

Skrevet av Bent Mosfjell Tirsdag Mai 14, 2002 kl. 01:00
Email denne artikkel til:


Din email address:


Beskjed (frivillig):


Det totalitæres ansikt
I Trondheim er det gitt tillatelse til en demonstrasjon for legalisering av marihuana 4. mai. Nå går flere grupperinger ut og mener at denne tillatelsen ikke burde vært gitt. Er det et totalitært ansikt som vises når man ikke vil la andre meninger komme frem?

I Adresseavisen kan vi lese at til og med ordføreren vil forsøke å stoppe demonstrasjonen. Tidligere har representanter for politiet og Ungdom mot narkotika gått ut og ment at arrangementet må forbys.

mmm2002.jpgBakgrunnen for saken er at en saksbehandler i Trondheim Parkering har gitt en rutinemessig tillatelse til Normal sin demonstrasjon. Dette er helt vanlig praksis, det handler om en allmenn rett til ytringsfrihet.

Det er bekymringsfullt når ulike maktgrupperinger som politiske myndigheter og politiet vil hindre mennesker i en fredelig demonstrasjon mot det eksisterende lovverk. Dersom det kun skal være lov å demonstrere til fordel for de eksisterende myndighetene og status quo, så vekker det minner om tilstanden i diverse totalitære kommunistiske stater verden over.

Tvert imot burde man ønske andres meninger velkommen. En åpen og inkluderende holdning til sine motstanderes meninger er en forutsetning for at et sivilisert samfunn skal fungere og utvikle seg. Dette har heldigvis de fleste mennesker forstått og de er således positive til ytringsfrihet. Det er stort sett kun perifere grupperinger slik som ytterliggående nazister som vanligvis nektes elementær ytringsfrihet.

I en krig er det alltid fare for fanatisme og overgrep mot menneskers sivile rettigheter. The War on Drugs er preget av dette. Sannheten er for mange underordnet saken. Det finnes selvsagt de som oppriktig mener at et forbud mot narkotiske stoffer er bra for både samfunnet og individene. Det er imidlertid skremmende når slike oppfatninger leder til totalitære tilbøyeligheter overfor meningsmotstandere.

Det er merkbart hvordan sannheten lider i kampen mot narkotika. De som kjemper for legalisering av cannabis har rett i at slike rusmidler har begrensede skadevirkninger og at eksempelvis alkohol er mer skadelig. Det er således overraskende at mennesker med høytstående posisjoner kan klare å kombinere slående uvitenhet med tvilsomme demokratiske tilbøyeligheter.

Skrevet av Bent Mosfjell Torsdag April 18, 2002 kl. 23:13
Email denne artikkel til:


Din email address:


Beskjed (frivillig):


Portrettet
Bent Mosfjell
Liberal akademiker starter egen avis
Publisert 4. May
Tidsskrifter
Internasjonale
- Newsweek
- Times Magazine
- The Economist
- Reason
- Forbes
- AllPolitics
- Der Spiegel
- Wired
- Fortune
- Businessweek
- National Geographic
- Inside
Norske
- Dine Penger
- Propaganda
- Samtiden
- 3.Verden Magasinet X
- Apollon
- Gateavisa
Partier
Norske
- Arbeiderpartiet
- Fremskrittspartiet
- Høyre
- Kristelig Folkeparti
- Kystpartiet
- Rød Valgallianse
- Senterpartiet
- Sosialistisk Venstreparti
- Venstre
- Det Liberale Folkeparti
- Miljøpartiet De Grønne
- NasjonalAlliansen
- Pensjonistpartiet
Ungdom
- AUF
- Fremskrittspartiets Ungdom
- Unge Høyre
- Kristelig Folkepartis Ungdom
- Rød Ungdom
- Senterungdommen
- Sosialistisk Ungdom
- Unge Venstre
- Grønn Ungdom
Amerikanske
- Republikanerne
- Demokratene
- Libertarian Party
Organisasjoner
Norske
- Amnesty International Norge
- Demokratisk Alternativ
- Europabevegelsen
- Fremtiden i våre hender
- FRIdemokratene
- Human-Etisk Forbund
- Internasjonale Sosialister
- Nei til EU
- NORMAL
- Norsk Organisasjon for ASylsøkere
- Redd barna
- SOS Rasisme
Ideologier
Liberalisme
Sosialisme
Sosialdemokrati
Konservatisme
Nazisme
Nasjonalisme
Kommunisme
Fascisme
Anarkisme
Kommunitarisme
Libertarianisme
Grønne