@ I Trondheim er det gitt tillatelse til en demonstrasjon for legalisering av marihuana 4. mai. Nå går flere grupperinger ut og mener at denne tillatelsen ikke burde vært gitt. Er det et totalitært ansikt som vises når man ikke vil la andre meninger komme frem?
I Adresseavisen kan vi lese at til og med ordføreren vil forsøke å stoppe demonstrasjonen. Tidligere har representanter for politiet og Ungdom mot narkotika gått ut og ment at arrangementet må forbys.
Bakgrunnen for saken er at en saksbehandler i Trondheim Parkering har gitt en rutinemessig tillatelse til Normal sin demonstrasjon. Dette er helt vanlig praksis, det handler om en allmenn rett til ytringsfrihet.
Det er bekymringsfullt når ulike maktgrupperinger som politiske myndigheter og politiet vil hindre mennesker i en fredelig demonstrasjon mot det eksisterende lovverk. Dersom det kun skal være lov å demonstrere til fordel for de eksisterende myndighetene og status quo, så vekker det minner om tilstanden i diverse totalitære kommunistiske stater verden over.
Tvert imot burde man ønske andres meninger velkommen. En åpen og inkluderende holdning til sine motstanderes meninger er en forutsetning for at et sivilisert samfunn skal fungere og utvikle seg. Dette har heldigvis de fleste mennesker forstått og de er således positive til ytringsfrihet. Det er stort sett kun perifere grupperinger slik som ytterliggående nazister som vanligvis nektes elementær ytringsfrihet.
I en krig er det alltid fare for fanatisme og overgrep mot menneskers sivile rettigheter. The War on Drugs er preget av dette. Sannheten er for mange underordnet saken. Det finnes selvsagt de som oppriktig mener at et forbud mot narkotiske stoffer er bra for både samfunnet og individene. Det er imidlertid skremmende når slike oppfatninger leder til totalitære tilbøyeligheter overfor meningsmotstandere.
Det er merkbart hvordan sannheten lider i kampen mot narkotika. De som kjemper for legalisering av cannabis har rett i at slike rusmidler har begrensede skadevirkninger og at eksempelvis alkohol er mer skadelig. Det er således overraskende at mennesker med høytstående posisjoner kan klare å kombinere slående uvitenhet med tvilsomme demokratiske tilbøyeligheter.
