Kategorier
Amerika
Bokanmeldelser
Fremtiden
Globaliseringen
Ideologi
Kultur
Kunnskap
Meldinger
Meningsmålinger
Miljøvern
Næringsliv
Partier
Politikerhets
Regjeringen
Rusmidler
Sosialpornografi
Valgservice
Ytringsfrihet
Redaksjonelt
Redaksjonell linje
Tips oss om saker
Annonsepriser
Ris og ros
Denne avisen utgis av logo.jpg @ bentmosfjell.no
@ politiskteori.no
@ public-choice.no
@ idehistorie.no
@ institutt.no
@ individualisme.no
@ libertarianisme.no
@ anarkisme.no
@ partier.no
@ ondskap.no
@ kongelige.no
Norske aviser
- Aftenposten
- Nettavisen
- Morgenbladet
- Dagsavisen
- Dagens Næringsliv
- Klassekampen
- Liberaleren
- Verdens Gang
- Dagbladet
- Vårt Land
- Nationen
- Ny Tid
- Folkets Framtid
- Liberal.no
- Fremskritt
- Friheten
- Indymedia
Utenlandske aviser
Svenske
- Svenska Dagbladet
- Aftonbladet
- Dagens Nyheter
- Expressen
- smedjan.com
Danske
- Politiken
- Berlingske Tidende
- Jyllands-Posten
- Liberator
Amerikanske
- The Washington Post
- The New York Times
Britiske
- The Times - The Guardian - Financial Times
Tyske
- Die Welt
Franske
- LeMonde
Nederlandske
- De Volkskrant
- De Stem
- Trouw
- Rotterdams Dagblad
Russiske
- The Moscow Times
- Pravda
April 2002
Det var en gang et spennende parti
8. april 1973 på Saga Kino stiftet Anders Lange det som i dag heter Fremskrittspartiet. Siden den gang har partiet gjennomgått store endringer, spesielt har det siste tiåret vært preget av betydelige politiske endringer.

"De syke kan ligge i Selvaag-brakker, for det er skattebetalernes penger", dundret Anders Lange løs! Avstanden til dagens FrP-politikk anført av John Alvheim er enorm. Den gang var FrP (eller Anders Langes Parti som det het i begynnelsen) et annerledes parti, Lange var en politisk avviker på godt og ondt. Han er kanskje den mest anti-populistiske politiker i Norge i etterkrigstiden. Han sa det klart i Saga-talen: Dersom man skulle kompromisse politikken det minste for å tiltrekke velger- eller særinteressestøtte, kunne man likesågodt la være å stifte et parti i det hele tatt. Fremskrittspartiet lever ikke akkurat etter den regelen i dag.

Fremskrittspartiet tiltrakk seg i starten mange forskjellige typer mennesker. Et kjennetegn som samlet var at de på mange måter var ekstreme, selv om de ikke alltid var enige om hva de skulle mene. Det var et spennende og nytenkende miljø. I 1984 vedtok Fremskrittspartiets Ungdom - anført av liberalistene Pål Atle Skjervengen og Tor Mikkel Wara - stykkprisfinansiering av skolen og helsevesenet. Dette standpunktet har vakt forferdelse over hele det politiske spekteret, de første som var fanatisk imot det var FrPere. Nå har denne effektiviseringen av offentlig sektor spredd seg til de fleste politiske leire. Nå for tiden er det nesten bare liberalister - som vil ha fullstendig privatisering - og kommunister som avviser tanken.

Til tross for nytenkning har FrP hele tiden vært utenfor det gode selskap. Hagens drøm om regjeringsmakt har vært langt unna. Det har skjedd to store utrenskninger i løpet av de siste ti år som har endret dette. Den første kom i 1994 og er stort sett blitt misforstått av det politiske etablissementet. Liberalistene tok sin hatt og gikk i etterkant av landsmøtet på Bolkesjø, eller ble jaget ut vil noe si. Sannheten ligger nok et sted imellom. Dette ble sett på som et farvel til seriøsiteten og mulige påvirkning av politikken. Jeg tror dette er en grunnleggende feilvurdering.

For 5-6 år siden skrev jeg en artikkel der jeg tvert imot argumenterte for at dette plasserte Fremskrittpartiet nærmere det politiske sentrum. Liberalistene som forlot FrP stod lengre unna de andre borgerlige partiene enn de som ble igjen. De var radikale og liberale. De ville privatisere det meste og ha en markedsøkonomi way beyond hva som var akseptabelt for sentrum. I økonomisk politikk mistet FrP de som ville kutte i så og si alt for å redusere skattene. I verdispørsmål stod disse også lengre unna sentrum enn det nåværende FrP. De ville skille kirke og stat - inkludert kristne formålsparagrafer i skolen, de mente verneplikten måtte avskaffes, de ville legalisere narkotika, de var tilhenger av en liberal innvandringspolitkkk med åpne grenser. På punkt etter punkt kolliderte deres synspunkter med det politiske sentrum. De som var igjen delte imidlertid de vanlige sosialdemokratiske løsninger på disse spørsmål.

Med ett unntak. Det var mange innvandringsfiender blant dem. Dette var den ene saken som først og fremst gjorde FrP uspiselige. Riktignok stod liberalistene lengre unna sentrum, sentrum har aldri ønsket fri innvandring. Sentrum ønsker derimot en anstendig innvandringsstopp. Og de gjenværende FrPerne var stygge i språket, likte ikke fremmedkulturelle og manglet allmenn dannelse i innvandringssaken. Det er her den andre partisplittelsen kommer inn i bildet. Hagen kvittet seg med Lonstad, Kleppe, Simonsen og de fleste andre med et brunstripete rykte. Den eneste av betydning som ble tilbake var Hedstrøm, men han har hørtes rimelig kastrert ut det siste året. Gjennom denne prosessen har Hagen kvittet seg med gjenværende ekstremister og veien til sentrum av norsk politikk er åpen.

Landsmøtet denne helgen har videreført arbeidet med å etablere etablere Fremskrittspartiet som et parti i det sosialdemokratiske sentrum. De har nå til og med vedtatt at skattebetalerne skal subsidiere prøverørsbarn for barnløse. Jeg minnes Anders Langes klare røst i bakgrunnen: "Ingen skal få betalt for å kose seg med sin kone".

De politiske tyngdelovene er sterke. Dersom FrP beholder sin størrelse, kan de få makt, til og med regjeringsmakt. Men med den politiske utviklingen i partiet er ikke dette så viktig lenger. Det er nesten som med Venstre, det er ikke så viktig om de er i regjeringen bortsett fra for prestisjen til et par stadsråder. Og gjennomslag for et par av kjernesakene. Og for FrP er det viktigste nå en ikke-liberal innvandringspolitikk, mer skattepenger til eldre og syke og lavere bensinavgift. Ikke rare kampsakene dersom man ikke søker en betalt politikerjobb, og da er man jo som alle de andre politikere.

Det var en gang et spennende parti...

Skrevet av Bent Mosfjell Søndag April 28, 2002 kl. 23:43
Email denne artikkel til:


Din email address:


Beskjed (frivillig):


Er den troverdig?
I går presenterte TV2 en meningsmåling der det gikk frem at et flertall av regjeringspartienes velgere ønsket Carl I. Hagen og Fremskrittspartiet inn i regjeringen. Det kan imidlertid reises tvil om undersøkelsen er troverdig.

Meningsmålingen var utført for av Norsk Gallup. Grunnen til at jeg er skeptisk er at det er lett å manipulere meningsmålingsresultater kombinert med en personlig historie rundt en tilsvarende undersøkelse ifjor høst.

Jeg har en venninne som jobbet som intervjuer i Norsk Gallup. Hun ble rasende i forbindelse med en meningsmåling hun jobbet med ifjor. Spørsmålet var omtrent som følger (etter hukommelsen): "I høst så har regjeringspartiene forhandlet om statsbudsjettet uten å bli enige, til slutt reddet FrP regjeringen ved å stemme for regjeringens forslaget. Syns du at regjeringspartiene burde gitt større innrømmelser til Fremskrittspartiet?" Denne målingen ble også presentert som et bastant resultat på TV2-nyhetene.

Problemet med dette er at spørsmålet er vridd, f.eks. gjennom at man brukte ordet "reddet" og setter det inn i en situasjon der FrP får det godes stempel. Dette fører til at resultatet blir påvirket. Gjennom en slik fremgangsmåte kan man manipulere resultatet omtrent som man vil.

Jeg har lett etter dokumentasjon på hvordan undersøkelsen er blitt utført, men hverken TV2 eller Norsk Gallup gir slik dokumentasjon. Man kan derfor ikke kontrollere resultatet og vurdere om det er holdbart. Det er således også vanskelig å kritisere eller støtte konklusjonene i undersøkelsen. En mulig feilkilde er om de har spurt om Carl I. Hagen bør bli med i regjeringen eller om de har spurt om Fremskrittspartiet bør bli med i regjeringen. En slik forskjell vil med stor sannsynlighet påvirke svarene. På TV2 presenteres det som om man ønsker Hagen i regjeringen, mens jeg mistenker at spørsmålsstillingen nevner Fremskrittspartiet.

Siden vi ikke får bakgrunnsinfo nok til å kritisere målingen, får vi benytte anledning til å kritisere deres manglende dokumentasjon, hvilket herved er gjort!

Skrevet av Bent Mosfjell Fredag April 26, 2002 kl. 18:29
Email denne artikkel til:


Din email address:


Beskjed (frivillig):


Opptatt med debatter
Jeg har den siste uken deltatt i to viktige debatter som krevde store forberedelser, derav få publiserte artikler. Det resulterer imidlertid i at det i tiden fremover blir publisert flere bearbeidede innledninger og et par bokanmeldelser.
Skrevet av Bent Mosfjell Onsdag April 24, 2002 kl. 23:17
Email denne artikkel til:


Din email address:


Beskjed (frivillig):


Et interessant valgresultat
Jean-Marie Le Pen har med stor sannsynlighet gått videre til 2. runde av det franske presidentvalget. Resultatet er interessant, men kanskje på andre måter enn det som vanligvis omtales.

Jacques Chriac blir nå fransk president. Det er allerede klart, selv om en valgrunde gjenstår. Dette er et resultat av gårsdagens stemmegivning og det franske valgsystemet. Dette systemet har imidlertid mange spennende sider.

Det franske presidentvalget skjer i to omganger. Første valgomgang er åpen for alle som ønsker å stille. Dersom ingen av kandiatene får minst 50 prosent av stemmene i denne omgangen, så går de to kandidatene med flest stemmer videre til en avgjørende runde. Her vinner den med flest stemmer.

Det eksisterer en utbredt oppfatning blant folk flest om at valgsystem er noe gitt, at det finnes en fasit for hvordan dette skal gjøres. Dette stemmer ikke, hvert enkelt land har et unikt valgsystem og disse har enorme variasjoner. De er resultatet av historiske prosesser og gamle konfliktlinjer i det enkelte land. Og av årelange maktkamper blant de dominerende politiske kreftene.

I de fleste tilfeller er valgsystemet mye viktigere enn selve velgernes stemmegivning. Det er lett å konstruere endringer i et valgsystem som tilsvarer svingninger i velgermassen på flere titalls prosent. Valgsystemer er en del av politisk teori og dette er den første av mange artikler der det blir satt lys på slike.

Det franske systemet passer godt dersom det finnes to store partier og mange små. Det lar alle delta i den første runden. Deretter skjer det virkelige oppgjøret i neste runde mellom de to "skikkelige alternativene". Disse er tradisjonelt et moderat høyreparti og et moderat venstreparti. Det som har skjedd i Frankrike nå er at disse to partiene er blitt så små og et av småpartiene er blitt så stort at et av småpartiene har gått videre.

Siden dette er et ekstremt fløyparti, så er resultatet gitt. Alle Jospins støttespillere og så godt som alle småpartiene vil foretrekke Chirac fremfor Le Pen. Dette skjer uavhengig av om det finnes en tredje kandidat som ville slått både Chirac og Le Pen i en tokandidat kamp. De hadde nemlig bare henholdsvis 20% og 17% oppslutning i første runde. Altså har 63% stemt på andre kandidater. Systemet sikrer altså ikke at et flertall av velgernes preferanser avgjør hvilke kandiater som går videre til andre runde.

Jean-Marie Le Pen er en spennende politisk skikkelse og hans parti har en fargerik historie. De er brune og de er fæle politisk. Det finnes ingen grunn til å ha noen sympati med deres budskap. Deres ekstremisme er relevant fordi det betyr at de ikke kommer til å få mange stemmer utover de som stemte på dem i første runde. Det er imidlertid andre sider som er spennende her, og på mange måter har rettferdigheten her skjedd fyllest siden Frankrike har et valgsystem som konsekvent diskriminerer partier som Front National. La meg forklare det kort historisk, det skyldes den franske valgordningen i forbindelse med valg til parlamentet.

I 1986 hadde Frankrike forholdstallsvalg, partiets representasjon i parlamentet avspeilte andelen stemmer. Front National fikk 9,8% av stemmene og 35 av 577 plasser i parlamentet. Foran valget i 1988 ble valgordningen endret til flertallsvalg. Front National fikk nok en gang 9,8% av stemmene, men på grunn av den endrede valgordningen, fikk de kun 1 representant i parlamentet. Ved valget i 1993 fikk Le Pen og hans Front National 12,9 % av stemmene. Hvor mange representanter tror du dette gav? Ingen! Dette tilsvarer en situasjon i Norge der SV eller FrP får 12,9 % av stemmene uten å komme inn på Stortinget.

Hvis du synes det ville vært urettferdig, så bør du også mene at Front National har blitt utsatt for valgsystemsk urettferdighet. Man kan faktisk med en viss troverdighet si at rettferdigheten nå har skjedd fyllest, og at de etablerte har fått ris til egen bak. Kanskje var det sunt at Front National for en gangs skyld ble favorisert og ikke diskriminert p.g.a. valgordningen?

Det er alltid spennende når endringer i velgermassen fører til at valgsystemer ikke lenger passer inn i de etablertes plan for et valgsystem spesialtilpasset deres behov.

La oss se for oss et annet scenario utifra det franske presidentvalgsystemet. Det største trotskistiske partiet fikk 6% av stemmene. Trotskisme er en ganske ekstrem form for kommunisme. Det var imidlertid også andre trotskistiske kandiater, og til sammen fikk de over 10% oppslutning. Med en karismatitisk leder skiller det få prosentenheter opp til en skikkelig skremmende mulighet. At de to som går videre fra første runde er Le Pen mot en trotskist. Kampen kan da være mellom en kommunist og en fascist, og at en av dem blir valgt med 20 prosent av stemmende mot 60% blanke stemmer. Sådan er et valgsystem som skjelver!

Skrevet av Bent Mosfjell Mandag April 22, 2002 kl. 04:04
Email denne artikkel til:


Din email address:


Beskjed (frivillig):


Manglende allmennkunnskap
Nå zappet jeg nettopp innom "Vil du bli millionær?" på TV2, og der satt to av våre toppolitikere. Fikk vi her et hint om kunnskapsnivået til våre folkevalgte?

Det var Siv Jensen fra FrP og Bjarne Håkon Hanssen fra AP som satt i stolen, for en gangs skyld på lag. Spørsmålet som fanget min interessen var følgende: Når ble Abraham Lincoln myrdet? Svaralternativene var a) 1822, b) 1865, c) 1892 og d) 1913.

Sjokket kom da ingen av politikerne hadde anelse om svaret. De trodde riktignok at 1913 var for sent og fikk sjanglet seg frem til riktig svar gjennom en kombinasjon av bruk av hjelpemidler og gjetting. Er det dette som er det allmenne kunnskaps nivået hos de som er satt til å styre vårt land?

Det er en elementær allmennkunnskap at Abraham Lincoln var president under den amerikanske borgerkrigen 1981 til 1865. Det er en av de viktigste periodene i amerikansk historie. Det handlet om hvordan unionen skulle være. Det handlet om hvorvidt det var legitimt å bryte ut eller om statene skulle være underordnet Washington.

Det var også i forbindelse med borgerkrigen at slaveriet ble avskaffet, selv om slaveriet opprinnelig ikke var en del av konflikten fra Lincoln sin side. Bare på grunn av slaveriet, burde Jensen og Hanssen visst svaret. Lincoln ble skutt i 1865 av John Booth mens han var i teater. Et av de mest berømte drap i historien, på linje med drapet på Cæsar eller Kennedy.

Skrevet av Bent Mosfjell Lørdag April 20, 2002 kl. 16:23
Email denne artikkel til:


Din email address:


Beskjed (frivillig):


Det totalitæres ansikt
I Trondheim er det gitt tillatelse til en demonstrasjon for legalisering av marihuana 4. mai. Nå går flere grupperinger ut og mener at denne tillatelsen ikke burde vært gitt. Er det et totalitært ansikt som vises når man ikke vil la andre meninger komme frem?

I Adresseavisen kan vi lese at til og med ordføreren vil forsøke å stoppe demonstrasjonen. Tidligere har representanter for politiet og Ungdom mot narkotika gått ut og ment at arrangementet må forbys.

mmm2002.jpgBakgrunnen for saken er at en saksbehandler i Trondheim Parkering har gitt en rutinemessig tillatelse til Normal sin demonstrasjon. Dette er helt vanlig praksis, det handler om en allmenn rett til ytringsfrihet.

Det er bekymringsfullt når ulike maktgrupperinger som politiske myndigheter og politiet vil hindre mennesker i en fredelig demonstrasjon mot det eksisterende lovverk. Dersom det kun skal være lov å demonstrere til fordel for de eksisterende myndighetene og status quo, så vekker det minner om tilstanden i diverse totalitære kommunistiske stater verden over.

Tvert imot burde man ønske andres meninger velkommen. En åpen og inkluderende holdning til sine motstanderes meninger er en forutsetning for at et sivilisert samfunn skal fungere og utvikle seg. Dette har heldigvis de fleste mennesker forstått og de er således positive til ytringsfrihet. Det er stort sett kun perifere grupperinger slik som ytterliggående nazister som vanligvis nektes elementær ytringsfrihet.

I en krig er det alltid fare for fanatisme og overgrep mot menneskers sivile rettigheter. The War on Drugs er preget av dette. Sannheten er for mange underordnet saken. Det finnes selvsagt de som oppriktig mener at et forbud mot narkotiske stoffer er bra for både samfunnet og individene. Det er imidlertid skremmende når slike oppfatninger leder til totalitære tilbøyeligheter overfor meningsmotstandere.

Det er merkbart hvordan sannheten lider i kampen mot narkotika. De som kjemper for legalisering av cannabis har rett i at slike rusmidler har begrensede skadevirkninger og at eksempelvis alkohol er mer skadelig. Det er således overraskende at mennesker med høytstående posisjoner kan klare å kombinere slående uvitenhet med tvilsomme demokratiske tilbøyeligheter.

Skrevet av Bent Mosfjell Torsdag April 18, 2002 kl. 23:13
Email denne artikkel til:


Din email address:


Beskjed (frivillig):


Er samfunnet ansvarlig?
Etter drapene på de to dørvaktene i Moss har faren til et av ofrene blitt intervjuet. Han jobber med antirasistisk arbeid i Vålerenga, og hans svar er politisk interessante.

Han sier følgende:

"- Det er jo litt gærent at jeg skal få mitt eget engasjement tilbake rett i ansiktet. Men jeg kan ikke la meg ramme eller lamme av det som er skjedd i Moss. Jeg vil ikke gi opp kampen mot rasisme, sier Stein Morisse.
- Det var ikke disse guttenes feil. Det er samfunnet som må ta ansvaret.
- Hva mener du?
- De som gjorde dette mot sønnen min, er produkter av samfunnet de lever i. Jeg har forstått det slik at de er kjenninger av politiet. Jeg mener at det burde vært tatt aksjon mot dem på et tidligere stadium."
Les mer

Betyr hans uttalelse at mennesker ikke er ansvarlig for sine handlinger? I så fall kan konsekvensene være ganske alvorlige. Hvis vi ikke er ansvarlig for våre handlinger, hvorfor skal vi da ha rett til å bestemme over disse?

Alternativt kan hans siste setning utdype meningen i retning av at drsom politiet og rettsvesenet hadde fungert, så ville ikke drapet skjedd. Det er en helt annen tolkning.

Det er imidlertid vanskelig å se at noen menneskers feil kan frita andre mennesker for deres ansvar. Noe av problemet kan skyldes at han kommer i indre konflikter i forhold til sitt arbeid mot rasisme. Trenger han noe(n) å skylde på for å unnskylde de fire ungdommene?

Det trenger ikke være en konflikt mellom antirasisme og kriminalitet utført blant innvandrere. Løsningen er ganske enkelt å behandle alle mennesker individuelt. Da kan man ta mennesker for det de gjør og ikke fordi de har en spesiell etnisk eller kulturell bakgrunn.

"Rasisme er den mest primitive og lavtstående form for kollektivisme"
- Ayn Rand

Skrevet av Bent Mosfjell Tirsdag April 16, 2002 kl. 20:13
Email denne artikkel til:


Din email address:


Beskjed (frivillig):


Et spennende nestledervalg
Jennie JohnsenI går ble Jennie Johnsen valgt til 2. nestleder i Venstre. Det var et et spennende valg og det er et spennende valg.

I forkant av landsmøtet har partileder Lars Sponheim hatt en rekke mindre heldige presseutspill. Mest oppmerksomhet har hans utspill om svenskehandel skapt. Kombinert med en provoserende lederstil har dette skapt friksjoner i Venstre i forkant av landsmøtet.

Nå har Venstre lenge vært kjent for å inneholde mye rart. Det sies at når man har to Venstre-medlemmer til stede så er minst tre ulike meninger representert. Det er lov å prate fritt i Venstre! Mange ønsket en motkandidat til Sponheim på landsmøtet. Ingen aktuelle kandidater ønsket imidlertid å stille.

Venstres valgkomite hadde innstilt to nye kvinner som nestleder. Trine Skei Grande, profilert lokalpolitiker fra Oslo, var innstilt som 1. nestleder og Jennie Johnsen var innstilt som 2. nestleder. Jennie er tidligere leder i Unge Venstre og har medietekke. Ved siste Stortingsvalg var hun 1. kandidat for Venstre i Telemark, men hun bor til daglig i Oslo og blir forbundet med det mer liberale Oslo-Venstre.

I mangel på motkandidater til Sponheim ble Jennie Johnsen utpekt som slakteofferet. 9 fylkeslag samlet seg om ordføreren Eivind Brenna fra Oppland som motkandidat. Det var forventet en svært jevn avstemning, men opposisjonen forspilte sine sjanser gjennom å lansere Brenna som en potensiell motkandiat til Sponheim om 2 år. Dette var en taktisk blunder av dimensjoner.

Jennie Johnsen.jpgJennie Johnsen er en ung (24), urban og liberal kvinne, betydelig mer liberal enn landsmøtegjennomsnittet. Lars Sponheim er nesten alt Jennie ikke er, en skikkelig middelaldrende bonde fra en vestlandsbygd. Det er grunn til å anta at Sponheim og Johnsens støttespillere ikke akkurat er overlappende.

Mot Jennie alene kunne en populær ordfører hatt en sjanse. Gjennom lanseringen både mot Jennie Johnsen nå og mot Sponheim om to år ble Brenna en kandidat uten sjanse. Johnsen vant lett med 116 mot 78 stemmer, det er spennende hvordan det ville gått om noen hadde spilt kortene riktig.

Jennie Johnsen er en svært spennende 2. nestleder i Unge Venstre. Hun er flink. Hun er urban. Hun er modig. Hun er liberal. I et intevrju med Dagbladet i går markerer hun svært liberale holdninger til narkotika. "Ja, bruk av narkotika bør avkriminaliseres på lik linje med andre rusmidler som piller og alkohol." Og på spørsmål om hun ikke kan gå inn for full legalisering først som sist, svarer hun "- Nei, jeg er ikke kommet dit - ennå. Men jeg ser gode argumenter for."

Det er interessant med en politiker som følger opp tankene fra Straffelovskommisjonen som ville ha en mer liberal narkotikapolitikk og som samtidig gir justisminister Odd Einar Dørum en blås midt i ansiktet. Jennie Johnsen er nå den fremste representanten for en ny bølge med venstrefolk som har vokst frem på 90-tallet.

For 20-40 år siden var Venstre, og Unge Venstre spesielt, en blanding av sosialister og grønne miljøfantaster. De stod nærmere SV enn Høyre. Gunnar Garbo var Venstreleder og han er rød! Venstre er i norsk politikk kanskje det klareste tegnet på endringer som har skjedd i politikken etter murens fall. Unge Venstre-mennesker mistet troen på planøkonomi og begynte å tro på en markedsøkonomi. Bjarki Eggen, Per Tore Woie, Sverre Molandsveen og Helge Solum Larsen er tidligere Unge Venstre ledere som de siste tiårene har bidratt til den politiske vridningen.

Jennie Johnsen glir godt inn i arven etter disse og bidrar til å dra den inn i partiledelsen. Det at hun er en del av en utvikling gir henne økte muligheter, det finnes andre etablerte Venstre folk som blir henne naturlige liberale allierte. Mennesker som er en generasjon under Venstres to fremste politikere, Sponheim og Dørum. Odd Einar Dørum har endret seg siden han i 1985 ville gifte seg med Arbeiderpartiets leder Gro Harlem Brundtland, men han har fortsatt gamle instinkter om statsstyre som dukker opp av og til. Sponheim er en bonde med sans for sauer og småbedrifter, tilhørende motkultur-venstre.

Det blir spennende å se i hvilken grad den unge generasjonen med Venstre-folk, anført av Jennie Johnsen, kan påvirke Venstre

Skrevet av Bent Mosfjell Mandag April 15, 2002 kl. 22:13
Email denne artikkel til:


Din email address:


Beskjed (frivillig):


Velkommen til politikken.no
Endelig kan vi ønske deg velkommen til en ny internettavis. Politikken.no vil fokusere utelukkende på politiske nyheter.
Skrevet av Bent Mosfjell Mandag April 15, 2002 kl. 20:26
Email denne artikkel til:


Din email address:


Beskjed (frivillig):


Portrettet
Bent Mosfjell
Liberal akademiker starter egen avis
Publisert 4. May
Tidsskrifter
Internasjonale
- Newsweek
- Times Magazine
- The Economist
- Reason
- Forbes
- AllPolitics
- Der Spiegel
- Wired
- Fortune
- Businessweek
- National Geographic
- Inside
Norske
- Dine Penger
- Propaganda
- Samtiden
- 3.Verden Magasinet X
- Apollon
- Gateavisa
Partier
Norske
- Arbeiderpartiet
- Fremskrittspartiet
- Høyre
- Kristelig Folkeparti
- Kystpartiet
- Rød Valgallianse
- Senterpartiet
- Sosialistisk Venstreparti
- Venstre
- Det Liberale Folkeparti
- Miljøpartiet De Grønne
- NasjonalAlliansen
- Pensjonistpartiet
Ungdom
- AUF
- Fremskrittspartiets Ungdom
- Unge Høyre
- Kristelig Folkepartis Ungdom
- Rød Ungdom
- Senterungdommen
- Sosialistisk Ungdom
- Unge Venstre
- Grønn Ungdom
Amerikanske
- Republikanerne
- Demokratene
- Libertarian Party
Organisasjoner
Norske
- Amnesty International Norge
- Demokratisk Alternativ
- Europabevegelsen
- Fremtiden i våre hender
- FRIdemokratene
- Human-Etisk Forbund
- Internasjonale Sosialister
- Nei til EU
- NORMAL
- Norsk Organisasjon for ASylsøkere
- Redd barna
- SOS Rasisme
Ideologier
Liberalisme
Sosialisme
Sosialdemokrati
Konservatisme
Nazisme
Nasjonalisme
Kommunisme
Fascisme
Anarkisme
Kommunitarisme
Libertarianisme
Grønne