Kategorier
Amerika
Bokanmeldelser
Fremtiden
Globaliseringen
Ideologi
Kultur
Kunnskap
Meldinger
Meningsmålinger
Miljøvern
Næringsliv
Partier
Politikerhets
Regjeringen
Rusmidler
Sosialpornografi
Valgservice
Ytringsfrihet
Redaksjonelt
Redaksjonell linje
Tips oss om saker
Annonsepriser
Ris og ros
Denne avisen utgis av logo.jpg @ bentmosfjell.no
@ politiskteori.no
@ public-choice.no
@ idehistorie.no
@ institutt.no
@ individualisme.no
@ libertarianisme.no
@ anarkisme.no
@ partier.no
@ ondskap.no
@ kongelige.no
Norske aviser
- Aftenposten
- Nettavisen
- Morgenbladet
- Dagsavisen
- Dagens Næringsliv
- Klassekampen
- Liberaleren
- Verdens Gang
- Dagbladet
- Vårt Land
- Nationen
- Ny Tid
- Folkets Framtid
- Liberal.no
- Fremskritt
- Friheten
- Indymedia
Utenlandske aviser
Svenske
- Svenska Dagbladet
- Aftonbladet
- Dagens Nyheter
- Expressen
- smedjan.com
Danske
- Politiken
- Berlingske Tidende
- Jyllands-Posten
- Liberator
Amerikanske
- The Washington Post
- The New York Times
Britiske
- The Times - The Guardian - Financial Times
Tyske
- Die Welt
Franske
- LeMonde
Nederlandske
- De Volkskrant
- De Stem
- Trouw
- Rotterdams Dagblad
Russiske
- The Moscow Times
- Pravda
Tilbake til forsiden
Fremtiden
En positiv avgjørelse
I dag mistet P4 sin konsesjon for å drive riksdekkende radiosendinger de neste ti årene. Avgjørelsen er svært positiv fordi den avdekker den politiske kjernen i tildeling av slike konsesjoner.

Det vi nå kan oppleve er at en stor aktør innen media må nedlegges som en følge av et politisk vedtak. Dette synliggjør det som politisk bevisste mennesker har vært klar over lenge: At konsesjonstildelingen i realiteten er politisk sensur av media og en skamplett på ytringsfriheten.

Regjeringen sitter rett og slett og bestemmer hvem som skal leve og dø i medieverdenen. Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland begrunner beslutningen om å tildele konsesjonen til Kanal4 var at de hadde den mest forpliktende og detaljerte søknaden. Eller sagt på en annen måte: Den hun og regjeringsapparatet likte best.

Det fokuseres på at P4 nå kan tape arbeidsplasser på dette, noe som det ikke er grunn til å bekymre seg over. Disse finner greit jobb, jeg antar at Kanal4 trenger ansatte. I forhold til P4 er også avgjørelsen positiv. Den betyr at det ikke gjelder noe opplegg med "en gang konsesjon, alltid konsesjon", noe som da er positivt. Dersom staten skal drive med regulering og sensur, er det i det minste ikke fullt så ille at det ikke er noen automatikk i at denne går i arv til en fast aktør. Dessuten betyr det at P4 vil bruke sine penger og ressurser på å få fjernet denne fæle konsesjonsordningen...

Det er verdt å merke seg at kulturministeren sier at det var snakk om seks gode søkere. Det spørsmålet som bør stilles er det følgende: Hvorfor kan ikke alle disse få lov til å sende landsdekkende radio?

Det finnes to svar på dette. Det ene er politisk og det andre er teknisk.

Det tekniske går i korthet ut på at det er begrenset båndbredde slik at ikke alle som vil kan sende slik de vil. Argumentet er sannsynligvis riktig, på samme måte som det er begrenset med plass til huser i Norge generelt eller Hedmark fylke spesielt. La oss derfor innføre konsesjon på bygging av hus i Hedmark! Øhhh... Det høres dumt ut, ikke sant? Nettopp, det er plass til enormt mange hus i Hedmark. Og det samme gjelder radiosendinger. Gjennom moderne teknologiske løsninger er det mulig med svært mange radiokanaler! Det er i tillegg fullt mulig å bruke samme virkemiddel når det gjelder radiosendinger som når det gjelder husbygging. Privat eiendomsrett. Noen eier en frekvense/hus/tomt og kan omsette denne fritt.

Husbygging reguleres jo også i dag, det er ikke lov å bygge rosa hus på 200 meter høyde midt i et boligområde, antar jeg. Likeledes kan man sensurere rosa kanaler eller politisk ukorrekte kanaler selv med en løsning uten konsesjoner. Og da er vi over på det politiske argumentet for sensur.

Politikerne ønsker å regulere og sensurere sendinger utifra en rekke politiske hensyn. Konsesjonen skal sikre et visst tilbud, noe som også gjelder TV2-konsesjonen. Media er for viktig til å overlates til markedskreftene. Her skal det sikres at alle kommer til orde i demokratiets og mangfoldets navn. Det er det samme argumentet som brukes for å forsvare pressestøtte og alle andre former for statlig forskjellsbehandling og diskriminering. Dette bidrar ikke til mangfold, tvert imot, det bidrar til å sementere maktelitens egne holdninger og tilhørende aksepterte holdninger. For å si det på en annen måte: Hvis man skal ha mangfold på den nye radiokanalen, kan det gjøres på følgende måte (jeg illustrerer det kun for politikk, det kan gjøres på ulike kulturområder også):

Det politiske fredagsprogrammet deles inn i 24 timessendinger. Følgende politiske grupperinger får en time hver: Fascister, nazister, kommunister, sosialister, marxistleninister, trotskister, grønne utopister, kommunitarister, sosialliberale, liberalister, libertarianere, objektivister, anarkosyndikalister, individulistiske anarkister, konservative, liberalkonservative, demokrater, nasjonalister, internasjonale sosialister, nasjonalsosialistene, grønne menneskevenner, grønne dyrevenner, Rawls sine venner og Stortingskameratene.

Hvem som skal så representere disse ideologiene og hvorfor skal ikke kristeligdemokratene være med? Vel, det får de politiske myndighetene vedta. Det er umulig å komme unna politisk sensur når staten deler ut konsesjonener og styrer media...

Eneste utveien er å la medieverdenen være fri fra politisk styring og da må konsesjonsordningen oppheves og eiendomsrett til radiosekvenser innføres.

Skrevet av Bent Mosfjell Fredag Desember 20, 2002 kl. 18:04
Email denne artikkel til:


Din email address:


Beskjed (frivillig):


Om å øse vann opp av Oslo-fjorden
Fredag kveld var det en spesiell reportasje på nyhetene. Den omhandlet nedbygging av norsk landbruk. Det spesielle var at en åpenbar vinkling manglet.

I 2000 var det 70 000 bønder sysselsatt innen norsk landbruk. I en nylig publisert rapport fremkommer det at man beregner at dette i 2012 vil være redusert til 35 000 mennesker. Vinklingen var gjennomført sosialpornografisk slik fakta ofte blir fremstilt for å skape engasjement.

Fokuset ble gjort på alle de jobbene som ville forsvinne og de problemene som dette ville føre til. Smitteffektene til tilhørende yrker ble synliggjort, bl.a. ble en bekymret mekaniker intervjuet.

Den sentrale nyheten, slik jeg ser det, var imidlertid at man beregnet at de 35 000 bøndene ville produsere like mye mat som de 70 000 gjorde i 2000. En venn av meg som er økonom fortalte meg for mange år siden at det er veldig lett å oppnå full sysselsetning. Staten bare ansatter alle de arbeidsledige til å øse vannet opp av Oslo-fjorden. Og vips er det ikke flere arbeidsledige.

Problemet med dette er åpenbart. De gjør ikke noe fornuftig, noe som øker velstanden i samfunnet. De sliter seg rett og slett ut til ingen nytte. Det samme ville være tilfellet om man kunstig opprettholder 70 000 ansatte i landbruket hvis 35 000 kan produsere like mye mat.

Dette betyr imidlertid ikke at man dermed får 35 000 flere arbeidsledige. Verden er dynamisk, jobber forsvinner og jobber skapes. Mennesket er en fantastisk ressurs. Gjennom omleggingen av landbruket frigjør man 35 000 årverk med potensiell arbeidskraft. Istedenfor å øse vann opp av Oslo-fjorden kan alle disse menneskene produsere noe av verdi for seg selv og andre mennesker.

De kan bidra til å gjøre samfunnet rikere. Det er dette som har skjedd i de rike deler av verden i løpet av de siste to-tre hundre år. Effektivisering har fått arbeidskraft til å bli overflødig. Færre mennesker er blitt nødvendig for å produsere tilstrekkelig med mat og disse har hatt muligheten til å skape andre goder. En mulighet som er blitt utnyttet på de mest kreative og herlige måter. Dette er en av hovedårsakene til at vi i dag kan leve et liv i luksus.

Det er selvsagt riktig at endringer kan skape midlertidige lokale problemer for enkelte. Det viser imidlertid en grunnleggende manglende forståelse når man gjør dette til hovedsaken i en slik reportasje. Det faktum at man kan produsere like mye mat med halvparten så mange bønder burde vært feiret! Selv sprettet jeg en boksecola! Skål!

Skrevet av Bent Mosfjell Lørdag August 31, 2002 kl. 21:15
Email denne artikkel til:


Din email address:


Beskjed (frivillig):


Streikeretten og vår nye tid
I historisk sammenheng har streikeretten vært viktig, spørsmålet er imidlertid om den har samme betydning i vårt moderne samfunn.

Det var i hvert fall tankene jeg gjorde meg da jeg gikk forbi noen streikevakter i Oslo sentrum tidligere i dag. De satt utenfor et hotell og slappet av.

Historisk sett har streikeretten vært menneskers mulighet til å sette press på sin arbeidsgiver. I en tid da folk hadde små muligheter til å flytte eller finne annet arbeid var denne retten nyttig og beskyttet arbeiderne. I små bygdesamfunn der alle jobbet i hjørnesteinsbedriften trengte man et middel for å påvirke monopolbedriften.

I byene hadde man uutdannet arbeidskraft med få muligheter, mange bedrifter var beskyttet av privelegier som sikret deres eksistens. Lønningene var lave og det var behov for jobber. Den gang var arbeidsledighet ofte et reelt problem. De som hadde muligheten arbeidet gjerne i samme yrke eller samme bedrift hele livet.

Samfunnet har imidlertid utviklet seg siden den gang. Markedstilpasning har skaffet mangfold i jobbmuligheter. Et rikere og friere samfunn har gitt mennesker mulighet til å reise eller skifte jobb som man ønsker.

Det er grunn til å stille spørsmål ved om streikeretten i vår tid egentlig hjelper arbeiderne eller om den tvert imot ynkeliggjør dem. La meg bruke streikende hotellarbeidere som et eksempel. De sitter sammen utenfor et hotell, utkommandert for den gode kollektive sak sin skyld. Istedenfor å arbeide og produsere, sitter de og krever noe arbeidsgiverne ikke vil gi. Hvor mye streiken koster streikekassen er vanskelig å vite, men man skal ikke se bort ifra at det utgjør hele gevinsten de uansett vil oppnå.

Spørsmålet jeg stiller meg er hvorfor de henger fast i en jobb der de ikke får de vilkårene som de ønsker. Oslo har jo av enorme muligheter. Lønningene de siste ti-årene har økt mer enn de fleste varer, et sikkert tegn på at arbeidskraft er mer etterspurt enn noensinne. Det er haugevis av ledige jobber. Hvorfor ikke bare slutte der man jobber og få en ny jobb? Så kanskje bedriftene lærer at de må betale sine ansatte det de er verdt. Eller kanskje bedriften likevel har så gode vilkår at mange vil jobbe der.

På den måten kan den enkelte arbeider selv kontrollere sitt liv, sin arbeidstid og sine arbeidsvilkår. Det må jo være bedre enn å være avhengige av avgjørelsen til de som bestemmer om man skal streike, ofte heltidsansatte byråkrater i ulike fagbevegelser. Det handler om å ta kontroll over sitt liv og være fri både fra arbeidsgivere og fagforeninger. Streikeretten kan ha utspilt sin rolle. Kanskje den bare er en mammut fra en annen tid, og at den burde vært utdødd?

Skrevet av Bent Mosfjell Fredag Mai 10, 2002 kl. 17:22
Email denne artikkel til:


Din email address:


Beskjed (frivillig):


Portrettet
Bent Mosfjell
Liberal akademiker starter egen avis
Publisert 4. May
Tidsskrifter
Internasjonale
- Newsweek
- Times Magazine
- The Economist
- Reason
- Forbes
- AllPolitics
- Der Spiegel
- Wired
- Fortune
- Businessweek
- National Geographic
- Inside
Norske
- Dine Penger
- Propaganda
- Samtiden
- 3.Verden Magasinet X
- Apollon
- Gateavisa
Partier
Norske
- Arbeiderpartiet
- Fremskrittspartiet
- Høyre
- Kristelig Folkeparti
- Kystpartiet
- Rød Valgallianse
- Senterpartiet
- Sosialistisk Venstreparti
- Venstre
- Det Liberale Folkeparti
- Miljøpartiet De Grønne
- NasjonalAlliansen
- Pensjonistpartiet
Ungdom
- AUF
- Fremskrittspartiets Ungdom
- Unge Høyre
- Kristelig Folkepartis Ungdom
- Rød Ungdom
- Senterungdommen
- Sosialistisk Ungdom
- Unge Venstre
- Grønn Ungdom
Amerikanske
- Republikanerne
- Demokratene
- Libertarian Party
Organisasjoner
Norske
- Amnesty International Norge
- Demokratisk Alternativ
- Europabevegelsen
- Fremtiden i våre hender
- FRIdemokratene
- Human-Etisk Forbund
- Internasjonale Sosialister
- Nei til EU
- NORMAL
- Norsk Organisasjon for ASylsøkere
- Redd barna
- SOS Rasisme
Ideologier
Liberalisme
Sosialisme
Sosialdemokrati
Konservatisme
Nazisme
Nasjonalisme
Kommunisme
Fascisme
Anarkisme
Kommunitarisme
Libertarianisme
Grønne