Kategorier
Amerika
Bokanmeldelser
Fremtiden
Globaliseringen
Ideologi
Kultur
Kunnskap
Meldinger
Meningsmålinger
Miljøvern
Næringsliv
Partier
Politikerhets
Regjeringen
Rusmidler
Sosialpornografi
Valgservice
Ytringsfrihet
Redaksjonelt
Redaksjonell linje
Tips oss om saker
Annonsepriser
Ris og ros
Denne avisen utgis av logo.jpg @ bentmosfjell.no
@ politiskteori.no
@ public-choice.no
@ idehistorie.no
@ institutt.no
@ individualisme.no
@ libertarianisme.no
@ anarkisme.no
@ partier.no
@ ondskap.no
@ kongelige.no
Norske aviser
- Aftenposten
- Nettavisen
- Morgenbladet
- Dagsavisen
- Dagens Næringsliv
- Klassekampen
- Liberaleren
- Verdens Gang
- Dagbladet
- Vårt Land
- Nationen
- Ny Tid
- Folkets Framtid
- Liberal.no
- Fremskritt
- Friheten
- Indymedia
Utenlandske aviser
Svenske
- Svenska Dagbladet
- Aftonbladet
- Dagens Nyheter
- Expressen
- smedjan.com
Danske
- Politiken
- Berlingske Tidende
- Jyllands-Posten
- Liberator
Amerikanske
- The Washington Post
- The New York Times
Britiske
- The Times - The Guardian - Financial Times
Tyske
- Die Welt
Franske
- LeMonde
Nederlandske
- De Volkskrant
- De Stem
- Trouw
- Rotterdams Dagblad
Russiske
- The Moscow Times
- Pravda
Tilbake til forsiden
Amerika
En internasjonal domstol
Denne uken ble den internasjonale straffdomstolen i Haag etablert. Amerikanerne anerkjenner imidlertid ikke denne. Er de så på jordet som det kan synes?

For noen år tilbake fulgte jeg en forelesningsrekke på hovedfag i statsvitenskap om menneskerettighetene. Den gav flere innsikter som er nyttig å bringe på banen i denne sammenhenger.

Foreleseren nyanserte synet på USA som bakstrever gjennom å påpeke at de riktignok var treige med å slutte seg til internasjonale vedtak, men når de først gjorde det, så ble det også gjort skikkelig. Når en konvesjon ble ratifisert av USA, så ble den gjennomført. Dette ble sett på som en moteksempel til alle de landene som sa ja til alt, men som ikke fulgte opp disse forpliktelsene.

Det er all grunn til å tro at USA vil ha samme holdning til straffedomstolen i Haag. Hvis de godtar den, så vil de støtte den skikkelig, i motsetning til en del land som kanskje bare si ja og ha... Hva er så grunnen til at de ikke sier ja? USA har et (i verdenssammenheng) svært godt og solid rettssystem. De mener selvsagt selv at det er helt fantastisk, dem om det! USA har selvsagt mange mangler, en av dem er bruken av dødsstraff, og rettssystemet er blitt uthult ganske kraftig det siste århundre.

Hvilke kriterier skal domstolen i Haag dømme etter? USA er redd for sine egne krigsforbrytere i ulike operasjoner verden over. Dem om det! Problemet er at domstolen må dømme utifra noe, og det mest nærliggende er noe av typen FNs menneskerettighetserklæring. Denne er et resultat av årelange politiske kompromisser og er således ikke særlig bra. Den kan kritiseres på flere områder. En åpenbar feil er at den legitimerer fengsling av vernepliktsnektere. En annen er at det stadig tilføres nye rettigheter. Når det går inflasjon i rettigheter er det akkurat som med pengeinflasjon, de blir mindre verdt!

Menneskerettighetene er blitt så vide og så upresise at de kan bruker til nesten hva som helst. La oss således anta at det finnes et land som har en lovgivning og et rettighetssystem som er menneskerettighetene overlegne. Skal i så fall dette landet underlegge sine egne gode lover et dårligere alternativ? Skal de gi opp sin uavhengighet til å føre en bedre politikk enn det menneskerettighetene gir rom for?

Vel, amerikanerne mener de har et slikt system, og det er således all grunn til å forstå deres motvilje. Er det ikke naturlig at man støtter opp om det man mener er best?

Skrevet av Bent Mosfjell Fredag Juli 05, 2002 kl. 14:36
Email denne artikkel til:


Din email address:


Beskjed (frivillig):


«Svensker fattigere än svarta i USA»
Dette var overskriften i en svensk avis i forbindelse med en ny svensk rapport. I denne rapporten fremkommer mange interessante sammenligninger. Spesielt med tanke på fattigdomsdebatter er en del av konklusjonene ytterst interessante.

Rapporten er laget av Fredrik Bergström og sjefsøkonom Robert Gidehag på Handelns utredningsinstitut, HUI. De presentererer fire hovedkonklusjoner av sin rapport i en artikkel i Dagens Nyheter.

For det første er medianinntekten pr husholdning større i USA (406 000 kr) enn i Sverige (276 000 kr). Med inntekt regner de bruttoinntekt før skatt, inkludert arbeidsgiveravgift, ekslusive kapitalinntekter og den kjøpekraftjusteres. For det andre er det store forskjeller i inntekter mellom ulike stater i USA fra Maryland (510 000 kr) som er rikest, til West Virginia (280 000 kr). Sverige ville være den fattigste staten i USA.

For det tredje har de sett på ulike folkegrupper i USA siden inntekten der varierer svært mellom f.eks. asiater som ligger 25% over medianinntekten og «blacks» som ligger 70% av medianinntekten. Dette er likevel høyere enn svensker som har 68%. Den siste konklusjonen i rapporten er at utviklingen i USA også endrer seg i positiv retning sammenlignet med i Sverige. Siden 1980 har lav- og middelinntekter i USA steget med 20% mens den har steget med den rikeste delen har steget med 30%. I Sverige er tallene 6% for lavinntekter, 11-12% for middelintnekter og 20% for høyinntekter.

Det er selvsagt forskjell på Norge og Sverige, men det er to interessante allmenne sider ved denne konklusjonen. Det sies ofte at de rike blir rikere og de fattige fattigere. Dersom konklusjonen i denne rapporten er riktig, så er det riktigere å si: De rike blir rikere og de fattige blir rikere. Det er imidlertid slik at inntektene øker mest for de rike, altså øker forskjellene.

Det er vanlig å regne fattigdom i relative mål, det er blant annet slik man kommer frem til at det er 70 000 fattige barn i Norge. Dersom inntekten er mindre enn f.eks. 60% av medianinntekten defineres man som fattige. Problemet med dette er at man måler ulikhet. Dersom alle i et samfunn har tilnærmet lik inntekt, d.v.s. ingen har mindre enn 60% av medianinntekten, så har man pr definisjon ingen fattigdom, selv om man er på sultegrensen.

Den første interessante observasjonen er således at selv om alle blir rikere, til og med de fattige, vil konklusjonen i en del fattigdomsrapporter være at fattigdommen øker.

Det vises ofte til at fattigdom øker i USA, slike rapporter er basert på relative fattigdomsmål som nevnt over. Det som vises er at forskjellene øker. Rapporten viser at selv fattige grupperinger, som svarte (noen vil sikkert henge meg for å bruke en slik politisk ukorrekt betegnelse), i USA, er velstående sammenlignet med medianborgere i Sverige. Inntektene til disse øker i tillegg raskere enn i Sverige.

Neste gang noen viser statistikk om hvor ille det er med fattigdom i USA kan man således ut ifra denne rapporten slå fast at de fattige i USA tross alt er like rike som søta bror!

Skrevet av Bent Mosfjell Mandag Mai 06, 2002 kl. 11:01
Email denne artikkel til:


Din email address:


Beskjed (frivillig):


Manglende allmennkunnskap
Nå zappet jeg nettopp innom "Vil du bli millionær?" på TV2, og der satt to av våre toppolitikere. Fikk vi her et hint om kunnskapsnivået til våre folkevalgte?

Det var Siv Jensen fra FrP og Bjarne Håkon Hanssen fra AP som satt i stolen, for en gangs skyld på lag. Spørsmålet som fanget min interessen var følgende: Når ble Abraham Lincoln myrdet? Svaralternativene var a) 1822, b) 1865, c) 1892 og d) 1913.

Sjokket kom da ingen av politikerne hadde anelse om svaret. De trodde riktignok at 1913 var for sent og fikk sjanglet seg frem til riktig svar gjennom en kombinasjon av bruk av hjelpemidler og gjetting. Er det dette som er det allmenne kunnskaps nivået hos de som er satt til å styre vårt land?

Det er en elementær allmennkunnskap at Abraham Lincoln var president under den amerikanske borgerkrigen 1981 til 1865. Det er en av de viktigste periodene i amerikansk historie. Det handlet om hvordan unionen skulle være. Det handlet om hvorvidt det var legitimt å bryte ut eller om statene skulle være underordnet Washington.

Det var også i forbindelse med borgerkrigen at slaveriet ble avskaffet, selv om slaveriet opprinnelig ikke var en del av konflikten fra Lincoln sin side. Bare på grunn av slaveriet, burde Jensen og Hanssen visst svaret. Lincoln ble skutt i 1865 av John Booth mens han var i teater. Et av de mest berømte drap i historien, på linje med drapet på Cæsar eller Kennedy.

Skrevet av Bent Mosfjell Lørdag April 20, 2002 kl. 16:23
Email denne artikkel til:


Din email address:


Beskjed (frivillig):


Portrettet
Bent Mosfjell
Liberal akademiker starter egen avis
Publisert 4. May
Tidsskrifter
Internasjonale
- Newsweek
- Times Magazine
- The Economist
- Reason
- Forbes
- AllPolitics
- Der Spiegel
- Wired
- Fortune
- Businessweek
- National Geographic
- Inside
Norske
- Dine Penger
- Propaganda
- Samtiden
- 3.Verden Magasinet X
- Apollon
- Gateavisa
Partier
Norske
- Arbeiderpartiet
- Fremskrittspartiet
- Høyre
- Kristelig Folkeparti
- Kystpartiet
- Rød Valgallianse
- Senterpartiet
- Sosialistisk Venstreparti
- Venstre
- Det Liberale Folkeparti
- Miljøpartiet De Grønne
- NasjonalAlliansen
- Pensjonistpartiet
Ungdom
- AUF
- Fremskrittspartiets Ungdom
- Unge Høyre
- Kristelig Folkepartis Ungdom
- Rød Ungdom
- Senterungdommen
- Sosialistisk Ungdom
- Unge Venstre
- Grønn Ungdom
Amerikanske
- Republikanerne
- Demokratene
- Libertarian Party
Organisasjoner
Norske
- Amnesty International Norge
- Demokratisk Alternativ
- Europabevegelsen
- Fremtiden i våre hender
- FRIdemokratene
- Human-Etisk Forbund
- Internasjonale Sosialister
- Nei til EU
- NORMAL
- Norsk Organisasjon for ASylsøkere
- Redd barna
- SOS Rasisme
Ideologier
Liberalisme
Sosialisme
Sosialdemokrati
Konservatisme
Nazisme
Nasjonalisme
Kommunisme
Fascisme
Anarkisme
Kommunitarisme
Libertarianisme
Grønne