Kategorier
Amerika
Bokanmeldelser
Fremtiden
Globaliseringen
Ideologi
Kultur
Kunnskap
Meldinger
Meningsmålinger
Miljøvern
Næringsliv
Partier
Politikerhets
Regjeringen
Rusmidler
Sosialpornografi
Valgservice
Ytringsfrihet
Redaksjonelt
Redaksjonell linje
Tips oss om saker
Annonsepriser
Ris og ros
Denne avisen utgis av logo.jpg @ bentmosfjell.no
@ politiskteori.no
@ public-choice.no
@ idehistorie.no
@ institutt.no
@ individualisme.no
@ libertarianisme.no
@ anarkisme.no
@ partier.no
@ ondskap.no
@ kongelige.no
Norske aviser
- Aftenposten
- Nettavisen
- Morgenbladet
- Dagsavisen
- Dagens Næringsliv
- Klassekampen
- Liberaleren
- Verdens Gang
- Dagbladet
- Vårt Land
- Nationen
- Ny Tid
- Folkets Framtid
- Liberal.no
- Fremskritt
- Friheten
- Indymedia
Utenlandske aviser
Svenske
- Svenska Dagbladet
- Aftonbladet
- Dagens Nyheter
- Expressen
- smedjan.com
Danske
- Politiken
- Berlingske Tidende
- Jyllands-Posten
- Liberator
Amerikanske
- The Washington Post
- The New York Times
Britiske
- The Times - The Guardian - Financial Times
Tyske
- Die Welt
Franske
- LeMonde
Nederlandske
- De Volkskrant
- De Stem
- Trouw
- Rotterdams Dagblad
Russiske
- The Moscow Times
- Pravda
Tilbake til forsiden
Næringsliv
Strømpriser til lyst og glede
I dag meldes det at strømprisene stiger kraftig. Reaksjonene er imidlertid ikke slik de burde være.

Det reageres på at strømmen blir så dyr at forbrukerne må betale flere tusenlapper mer for sitt strømforbruk. Da prisene økte tilsvarende for et år eller to siden, ble det sagt klart fra om at dette viste at markedet ikke alltid var billigere enn et offentlig monopol.

Det siste er selvsagt riktig. Markedet skal gi den riktige prisen, ikke den billigste. Det er flere ting som kan merkes i denne sammenhengen. Det første er at markedet er dynamisk. Prisen endrer seg ut i fra tilbud og etterspørsel. Blir det kaldere slik at folk må fyre mer for å holde varmen, så blir strømmen dyrere. Dersom det blir mindre regn, slik at det er mindre strøm tilgjengelig, går prisen også opp. Skjer begge deler på en gang, stiger prisen skikkelig. Både tilbud og etterspørsel spiller inn.

En viktig effekten av dette er at man reduserer sløsing med ressurser. Mennesker uten økonomisk innsikt ser på det som en selvfølge at staten må regulere ressursbruken for å hindre at naturressurser sløses bort. Miljøvernere har vært spesielt tankeløse i denne sammenhengen. De overlater gladelig ansvaret for dette til politikerne. Olje- og energiminister Einar Steensnæs vurderer rasjonering. Dugnad er aktuelt! Politikere som Øyvind Vaksdal fra FrP og Sylvia Brustad fra Arbeiderpartiet mener at Steensnæs ikke gjør noe for å få ned strømprisene. Her er det mye å ta tak i for oss som er opptatt av en forsvarlig og effektiv bruk av ressurser.

Det første man kan slå fast er at politikere ikke er ansvarlige forvaltere av ressurser. De er tvert imot populistiske aktører som gjør det som kan smøre velgere som ergrer seg over prisøkninger. Politikere som opptatt av meningsmålinger er ikke kompetente forvaltere av knappe ressurser. Det er bra at prisen øker når det blir kaldere og mindre regn!

Dernest kan man slå fast at man fortsatt lever i en tid da enkelte vurderer rasjonering som et politisk virkemiddel. Dette er trist! Rasjonering er en svært ineffektiv metode for å redusere et forbruk. Det tar fra mennesker valgfriheten. Det medfører at ressurser ikke overføres dit de er mest verdifulle, men tvert imot fordeles likt utover uavhengig av behov og etterspørsel. Det bidrar i tillegg til et statisk samfunn, istedenfor et dynamisk samfunn der ting endrer seg og nye løsninger stimuleres, får man et sidrumpa samfunn der forandring ikke får skje naturlig. Det hindrer utvikling!

Det man glemmer er hvor vidunderlig effektivt markedet er til å løse knapphetsproblemer uten politisk innblanding. I Nettavisen kan vi lese hvordan metallselskapet Fesil tilpasser seg gjennom å kutte produksjonen og selge strømmen sin isteden. I Aftenposten kan man lese hvordan vedsalget øker på grunn av økte strømpriser.

Markedet reagerer på mer knapphet på minst tre måter. Disse endringene skyldes prismekanismen. Knapphet fører til økt pris. 1) Det fører til mer sparing og mindre forbruk. 2) Det fører til at man utnytter nye ressurser som tidligere ikke var lønnsomme. 3) Det fører til utvikling og bruk av ressurser.

Stikkordet her er det dynamiske samfunnet. På 70-tallet fryktet man at alt kobber ville forsvinne. Begrunnelsen var enkel. Kobber ble brukt i telefonledninger. Hva om alle kinesere fikk telefon? Da blir alt kobber brukt opp. Det man gjorde var å holde alt konstant. Og så øke en variabel. Jeg kaller dette hedstrømsk matematikk, oppkalt etter en viss persons innvandringsregning. Problemet er at denne forholder seg til et samfunn uten endringer og menneskelig kreativitet, innovasjon og rasjonalitet. For å oppsummere økonomifaget i en setning med fire ord: "Mennesker reagerer på incentiver!" I telefonledninger i dag brukes det optiske fibre...

Så lenge prisene endrer seg i takt med endringer i tilbud og etterspørsel, vil mennesker alltid ha tilstrekkelig med ressurser. Jeg sier ikke at det ikke vil være knapphet på ressuser, noe det alltid vil være. Mennesker vil imidlertid tilpasse seg gjennom å spare strøm eller finne andre energikilder. Ressursproblemer oppstår når politikere fryser samfunnet fast gjennom rasjonering eller andre former for regulering som hindrer en god bruk av ressurser.

Skrevet av Bent Mosfjell Onsdag Desember 04, 2002 kl. 21:18
Email denne artikkel til:


Din email address:


Beskjed (frivillig):


Politi, pizza og konkurranse
Det er forskjell på å ringe etter politiet og å ringe etter pizza! På fredag presenterte Aften Aften en undersøkelse om troverdigheten til politiet. En sammenligning med pizza kan være opplysende.

Opinionen hadde stilt følgende spørsmål til 800 mennesker: «Dersom du skulle bli utsatt for tyveri eller innbrudd i Oslo, hvilken tiltro har du til at politiet vil etterforske saken?» Med en feilmargin på 2-3 prosent var dette svarene:
- svært stor tiltro: 3%
- Ganske stor tiltro: 20%
- Liten tiltro: 50%
- Ingen tiltro i det hele tatt: 20%
- Ikke sikker: 3%

Det hadde vært spennende med en tilsvarende undersøkelse der man stilte spørsmålet om hvor stor tiltro folk hadde til at en bestilt pizza ble levert. Vel, egentlig ikke, svaret er jo gitt. Pizza blir levert! I samme artikkel i Aften Aften ble det også opplyst om at Oslo-politiet i 2001 behandlet 44 130 tyverisaken, hvorav 40 000 av disse, d.v.s. 92%, ble henlagt.

Hva skyldes denne forskjellen mellom polititjenester og pizza? Jeg har lyst til å belyse to grunnleggende forskjeller.

Hvis du får dårlig service hos pizzarestauranten, så går du til konkurrenten. Hvis du får dårlig service hos politiet, så går du til... øøøhhh... Politiet mangler konkurranse!

Manglene konkurranse fører ofte til dårligere tjenester. Hvorfor skal man skjerpe seg om det ikke finnes alternativer til det man selv driver med? Jeg jobber nattevakter på den Shell-butikken i Oslo med lavest bensinpriser. Grunnen til dette er selvsagt ikke det at vi har en sjef som er mye snillere enn daglige ledere på andre stasjoner. Det skyldes at vi på andre siden har en Jet-stasjon med lave priser.

Det andre problemet er knyttet opp til betalingsmåten. Dersom pizzaen ikke blir levert, så får ikke pizzafirmaet noen penger av meg. Enkelt og greit system, med gode økonomiske incentiver. For politiet er det annerledes, de tjener ingenting på å oppklare forbrytelser. Hvis kriminaliteten derimot øker, så vil Carl I. Hagen skrike høyt om mer penger til politiet, og det vil føre til at Dørum foreslår nye tiltak som krenker personvernet slik at de andre partiene ikke skal tape for mange velgere til FrP.

Incentivene innen offentlige monpolbedrifter er nemlig ikke som i private firmaer. I et privat konkurransemarked tjener man penger og får flere ansette og ressurser gjennom å gjøre en god jobb. Innen politiet, vil man derimot få mer ressurser desto mer kriminalitet det blir. Sådan er den politiske virkeligheten.

Nå er det riktignok en forskjell til som er svært viktig. Enkelte av oss bestiller pizza ganske så ofte (hrmmm). Det betyr at det eksisterer et kundeforhold som gjør at man har grunn til å levere en tjeneste. Dette er en garanti for god behandling, man tjener nemlig ikke særlig stort på det jeg kjøper i dag. Man tjener derimot på det som man skal selge i morgen, i nest uke eller neste måned. Det lønner seg derfor å aldri svindle kundene.

Det er imidlertid ikke slik at jeg bestiller polititjenester daglig. Dette er noe som skjer en sjelden gang, noe som gir dårligere incentiver for dem til å gi meg gode tjenester selv i det private konkurransemarked. Det er ikke sikkert jeg trenger deres tjenester så ofte, men jeg vil uansett skifte selskap om de ikke leverer! Jeg kan imidlertid ikke slutte å betale skatt til staten. Det med at man kun får bruk for polititjenester en sjelden gang, har imidlertid betydning for i hvor stor grad myndigheten gir oss gode tjenester.

Elementær public choice teori tilsier at offentlige utgifter øker bl.a. fordi skatter fordeles på alle og utgifter fordeles på noen få pressgrupper. Grunnet denne ujevne fordelingen oppstår det pressgrupper for særstøtte til alle mulige formål og ingen pressgrupper for mindre skatt. Alt fra lærerlaget til bondeorganisasjoner til kulturorganisasjoner kjemper for sin del av kaka. Disse har det til felles at de er stabile pressgrupper med en stabil medlemsmasse. De som blir utsatt for ran eller innbrudd er derimot ikke en fast gruppe. De mangler derfor den påvirkningseffekten som er nødvendig for å skaffe tilstrekkelig penger gjennom statsbudsjettene. På den måten får man et politi som både er ineffektivt og som mangler penger.

En annen forklaring er selvsagt at det er lettere å levere pizza enn å oppklare forbrytelser. Sikkert derfor gamle kommunist-Sovjetunionen svømmet over av leveringspizza? Obs, forveksler det med brødkøer, sorry!

Skrevet av Bent Mosfjell Søndag September 29, 2002 kl. 17:49
Email denne artikkel til:


Din email address:


Beskjed (frivillig):


Om å øse vann opp av Oslo-fjorden
Fredag kveld var det en spesiell reportasje på nyhetene. Den omhandlet nedbygging av norsk landbruk. Det spesielle var at en åpenbar vinkling manglet.

I 2000 var det 70 000 bønder sysselsatt innen norsk landbruk. I en nylig publisert rapport fremkommer det at man beregner at dette i 2012 vil være redusert til 35 000 mennesker. Vinklingen var gjennomført sosialpornografisk slik fakta ofte blir fremstilt for å skape engasjement.

Fokuset ble gjort på alle de jobbene som ville forsvinne og de problemene som dette ville føre til. Smitteffektene til tilhørende yrker ble synliggjort, bl.a. ble en bekymret mekaniker intervjuet.

Den sentrale nyheten, slik jeg ser det, var imidlertid at man beregnet at de 35 000 bøndene ville produsere like mye mat som de 70 000 gjorde i 2000. En venn av meg som er økonom fortalte meg for mange år siden at det er veldig lett å oppnå full sysselsetning. Staten bare ansatter alle de arbeidsledige til å øse vannet opp av Oslo-fjorden. Og vips er det ikke flere arbeidsledige.

Problemet med dette er åpenbart. De gjør ikke noe fornuftig, noe som øker velstanden i samfunnet. De sliter seg rett og slett ut til ingen nytte. Det samme ville være tilfellet om man kunstig opprettholder 70 000 ansatte i landbruket hvis 35 000 kan produsere like mye mat.

Dette betyr imidlertid ikke at man dermed får 35 000 flere arbeidsledige. Verden er dynamisk, jobber forsvinner og jobber skapes. Mennesket er en fantastisk ressurs. Gjennom omleggingen av landbruket frigjør man 35 000 årverk med potensiell arbeidskraft. Istedenfor å øse vann opp av Oslo-fjorden kan alle disse menneskene produsere noe av verdi for seg selv og andre mennesker.

De kan bidra til å gjøre samfunnet rikere. Det er dette som har skjedd i de rike deler av verden i løpet av de siste to-tre hundre år. Effektivisering har fått arbeidskraft til å bli overflødig. Færre mennesker er blitt nødvendig for å produsere tilstrekkelig med mat og disse har hatt muligheten til å skape andre goder. En mulighet som er blitt utnyttet på de mest kreative og herlige måter. Dette er en av hovedårsakene til at vi i dag kan leve et liv i luksus.

Det er selvsagt riktig at endringer kan skape midlertidige lokale problemer for enkelte. Det viser imidlertid en grunnleggende manglende forståelse når man gjør dette til hovedsaken i en slik reportasje. Det faktum at man kan produsere like mye mat med halvparten så mange bønder burde vært feiret! Selv sprettet jeg en boksecola! Skål!

Skrevet av Bent Mosfjell Lørdag August 31, 2002 kl. 21:15
Email denne artikkel til:


Din email address:


Beskjed (frivillig):


Interessant og overraskende
Regjeringen ønsker å redusere statens eierandel i hydro fra 44 til 34 prosent. Tanken blir torpedert av Fremskrittspartiet, noe som i så fall stemmer dårlig overens med FrPs tidligere holdning til statlig eierskap.

Tradisjonelt sett har partiet vært den sterkeste forkjemper for å privatisere offentlige bedrifter og tjenester. De har enten gått inn for fullstendig privatisering eller delprivatiseringer slik som konkurranseutsetting eller stykkprisfinansiering. Slik sett har Fremskrittspartiet alltid vært trygt plassert blant dem som ønsker mindre offentlig sektor og mindre innblanding i næringslivet.

Øystein Hedstrøm argumenterer mot salg med at man da gir fra seg muligheten til å bruke eierposten til strategiske allianser. Med andre ord kunne dette kanskje være formulert som at de ønsker muligheten til planøkonomisk statlig styring av næringslivet. Dette er ikke en urimelig tolkning og i så fall betyr det at de modifiserer sin markedsliberalisme ganske kraftig. Denne endringen kan sees på som en del av en bevisst strategi.

Carl I. Hagen har i flere år plassert FrP i sentrum politisk, de er et alternativ som ligger mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Disse uttalelsene har ikke alltid vært like troverdige. Slik sett er denne saken en fin markering av at de ikke vil privatisere like mye som Bondevik-regjeringen og næringsminister Ansgar Gabrielsen fra Høyre. På den måten oppnår man to fluer i et smekk. Man plager regjeringen tilstrekkelig til at de minnes på at de er avhengig av FrP. Samtidig svekkes inntrykket av FrP som et ekstremt privatiseringsparti.

Hedstrøm vektlegger også at et salg vil åpne opp for utenlandske eiere. Tidligere har synet på handel over landegrensene vært en av de tingene som har skilt FrP fra sine meningsfelleri andre land når det gjelder en restriktiv innvandringspolitikk. Disse har ofte også vært skeptiske til handel over grensene i tillegg til fri flyt av mennesker. Disse har koblet en restriktiv politikk på begge områder sammen, mens FrP hele tiden har vært tilhenger av en relativt fri handel over landegrensene.

Det vil være en betydelig endring dersom den hentydning Hedstrøm kommer med, vil få fotfeste i FrP. Det eksisterer en fremmedfrykt i folket ikke bare når det gjelder mennesker, men også for generell konkurranse fra utlandet. Denne frykten har det vært Senterpartiet og i det siste den nye venstresiden som har profittert på. Kanskje har Hagen & Co også lyst til å fiske i dette farvandet?

Det blir spennende å se hva slags standpunkt FrP inntar til salget av Hydro, det bør være sterke krefter i partiet som er skeptiske til en utglidning av den typen Hedstrøm ønsker.

Skrevet av Bent Mosfjell Lørdag Mai 25, 2002 kl. 17:03
Email denne artikkel til:


Din email address:


Beskjed (frivillig):


Monopolisering av livsstil
Regjeringen ønsker å forby røyking på alle utesteder. Utesteder skal fratas valgfriheten til hva slags atmosfære de ønsker i sine lokaler. Det er all grunn til å tro at forslaget vedtas og at Ola Dunk aksepterer det. Saken inneholder dessverre mange negative prinsipielle sider.

Min første tanke var at dette er et nytt steg på mobbingen av en stakkarslig minoritet. I min verden av avhold og ikke-røyking plasserer jeg røykere i samme kategori som kaffedrikkere og heroinbrukere. Mennesker som ligger under for en last de er avhengige av. Nikotin er imidlertid mer avhengighetsskapende enn både koffein og heroin, så røykere er de som ofte har det verst med å komme ut av sitt misbruk. De er patetiske og jeg skjønner ikke hvorfor man driver og bruker rusmidler som reduserer ens livslengde.

Det var mitt personlige syn på røykere. Dette synet - i en eller annen form - er ganske vanlig blant de som bekjemper røyking. Det er imidlertid farlig å påtvinge ens syn på andre, da får man moralisme og overgrep. Et sentralt poeng i forbindelse med røykeforbud er at man monopoliserer en livsstil. En type handlinger anses som så skadelige at de må forbys. Nå er det imidlertid ikke snakk om røykeforbud overalt. Jeg la nesten til et «ennå» i slutten av den setningen, det finnes de som vil ha et slikt forbud og de liker å innføre det gradvis.

I min leilighet er det lov å røyke selv om jeg ikke røyker selv. Dette er en tillatelse som jeg har innført. Dersom jeg får besøk av noen som er allergiske mot røyk, så bes folk om å slutte å røyke mens vedkommende er tilstede. Dette er mitt valg og det er svært viktig. Det handler om retten til å bestemme i sitt eget hus, på sin egen eiendom. Hver enkelt person sin eiendomsrett til sin nærhet sikrer vedkommende bestemmelsesrett.

Et poeng ved røykeforbud på utesteder er at det fratar utestedene denne eiendomsretten. De får ikke lenger lov til å bestemme hvorvidt det skal være røykfritt i sine lokaler. Vi har røykfrie restauranter i dag, det mest kjente er kapitalismens høyborg, McDonalds. Dette er imidlertid et valg foretatt av denne kjeden. Et forbud mot røyking fra myndighene sin side innebærer ikke bare et overgrep mot de som ønsket en røykerestaurant, det innebærer også at en røykfri kjede fratas sin rett til å på egenhånd treffe et slikt valg. Hele bransjen mister sin næringsfrihet!

Forbudet fører som all statlig monopoliserng, til mindre mangfold. Alle skal bli like og like kjedelige. Bakgrunnen for forslaget er imidlertid like illle som konsekvensene. Hvorfor skal politikerne gå inn og forby røyking? Fordi røyking er skadelig og mennesker skal ikke få lov til å gjøre skadelige ting mot seg selv.

Dette innebærer at mennesker ikke lenger er ansvarlig for sin egen kropp. Myndighetene har overtatt ansvaret for vår helse. Bare tanken på å overlate min kropp til Kjell Magne Bondevik får det til å gå kaldt ned over ryggen min. For man overlater ikke sin helse til en guddommelig instans som bare gjør godt og vet hva som er best for oss. Desom du aksepterer at politikere har ansvaret for vår helse, så aksepterer du at stortingsrepresentant og tannlege Øystein Hedstrøm har rett til å klå på deg og kroppen din! Tenk nemlig på alle de menneskene som lider under dårlig tannhelse. Bør vi ikke kalles inn til personlige og obligatoriske undersøkelser hos herr Hedstrøm, så kan han bestemme hva som er til vårt eget beste?

Selvfølgelig er det lurt å gå til tannlegen, men det er himmelvid forskjell på frivillige konsultasjoner og oral voldtekt fra Øystein Hedstrøm! Det samme gjelder røyking, det er lurt å ikke røyke, men folk bør få lov til å gjøre dumme ting. På den andre siden så virker det ofte som om røykere som sitter der med sin halvliter virker svært lykkelige!

Hensynet til passiv røyking brukes som trumfen i debatten om røykeforbud, spesielt overfor folk som jobber i barer. La meg si det ganske enkelt: Finn en ny jobb dersom du ikke aksepterer at kundene røyker. Start for eksempel din egen røykfrie bar!

Røykere anser det ofte som en rettighet å røyke hvor de vil! Det er det selvsagt ikke. Denne retten er selvsagt underordnet min rett som eier av min leilighet til å bestemme retten til å røyke her. Likeleder har McDonalds rett til å nekte røyking i sine lokaler. Ikke-røykere anser det også som en rettighet å kunne gå hvor de vil uten å oppleve røyk. Denne retten er like kunstig og feilaktig som retten til å røyke over alt. Ingen har rett til å komme inn i min leilighet uten min tillatelse, og inviteres du inn, så er det under mine vilkår.

Utesteder har en rekke regler som de selv setter opp. En som ofte benyttes er 23 års aldersgrense, et godt tiltak for å slippe fjortisfyll fra 18-åringer! Dersom utesteder aksepterer røyking, så er det en del av pakken som man må akseptere!

Jeg tror loven blir vedtatt av den enkle grunn at nordmenn skriker høyt når en fæl lov innføres, men de aksepterer den når den først er der. Urett aksepteres alltid, både når man rammes selv, og spesielt når andre rammes. Vi har ingen vilje til sivil ulydighet for å bekjempe lover, dessverre. Utelivsbransjen selv kan intet gjøre, de er allerede bundet på hender og føtter av myndigheten. Respekterer de ikke røykeforbudet, så fratas de skjenkebevillingen og da er det kroken på døren. De er allerede en slave av politikernes innfall.

Skrevet av Bent Mosfjell Torsdag Mai 02, 2002 kl. 07:30
Email denne artikkel til:


Din email address:


Beskjed (frivillig):


Portrettet
Bent Mosfjell
Liberal akademiker starter egen avis
Publisert 4. May
Tidsskrifter
Internasjonale
- Newsweek
- Times Magazine
- The Economist
- Reason
- Forbes
- AllPolitics
- Der Spiegel
- Wired
- Fortune
- Businessweek
- National Geographic
- Inside
Norske
- Dine Penger
- Propaganda
- Samtiden
- 3.Verden Magasinet X
- Apollon
- Gateavisa
Partier
Norske
- Arbeiderpartiet
- Fremskrittspartiet
- Høyre
- Kristelig Folkeparti
- Kystpartiet
- Rød Valgallianse
- Senterpartiet
- Sosialistisk Venstreparti
- Venstre
- Det Liberale Folkeparti
- Miljøpartiet De Grønne
- NasjonalAlliansen
- Pensjonistpartiet
Ungdom
- AUF
- Fremskrittspartiets Ungdom
- Unge Høyre
- Kristelig Folkepartis Ungdom
- Rød Ungdom
- Senterungdommen
- Sosialistisk Ungdom
- Unge Venstre
- Grønn Ungdom
Amerikanske
- Republikanerne
- Demokratene
- Libertarian Party
Organisasjoner
Norske
- Amnesty International Norge
- Demokratisk Alternativ
- Europabevegelsen
- Fremtiden i våre hender
- FRIdemokratene
- Human-Etisk Forbund
- Internasjonale Sosialister
- Nei til EU
- NORMAL
- Norsk Organisasjon for ASylsøkere
- Redd barna
- SOS Rasisme
Ideologier
Liberalisme
Sosialisme
Sosialdemokrati
Konservatisme
Nazisme
Nasjonalisme
Kommunisme
Fascisme
Anarkisme
Kommunitarisme
Libertarianisme
Grønne